Romerike sopp- og nyttevekstforening

Om Romerike sopp- og nyttevekstforening

Historie

Førhistorie

Soppforeningen vår er et resultat av AOF Nedre Romerikes første soppkurs noensinne. Det foregikk på Volla skole, Lillestrøm. Inger L. Egeland var lærer. Inger var den som foreslo overfor kursdeltakerne siste kvelden å starte en lokal soppforening, hvorpå AOFs leder Sigmund Nereng spurte om det var interesse for dette. Første arm i været var Inger-Lise Østmoes! AOF var villige til å stille som foreningens sekretariat inntil videre, og de innkalte samtlige fra kurset til et møte i sine lokaler der interimstyret ble et faktum (Einar Birkelund, Sigmund Nereng, Inger-Lise Østmoe, Eli Berntsen fra helserådet, kanskje det var en til).

Nedre Romerike soppforening

Nedre Romerike Soppforening (NRS) ble stiftet den 12. mars 1974. Formann ble Einar Birkelund.

Skjettenbyen var et nytt og stort boligfelt med mange unge innflyttere med og uten barn, og det var behov for foreninger i lokalmiljøet. Mange av Nedre Romerike Soppforeningens medlemmer kom i kontakt med foreningen gjennom Inger-Lise Østmoe, som var veldig aktiv i Skjetten husmorlag og Skedsmo hagelag. I mange år gjorde hun en uvurderlig innsats for Nedre Romerike Soppforening, både som formann (også en kvinne var formann denne gangen) og styremedlem, og som foredragsholder.

I 1974 hadde Nedre Romerike Soppforening ca. 35 medlemmer, hvorav de fleste bodde i Skjettenbyen. Etter hvert ble medlemsmassen mere spredt geografisk, og soppelskere fra de fleste Romerikskommunene kom til.

De første årene ble det holdt soppkontroller i Skjettensenteret og i Lillestrøm. De første turene og kontrollene var fantastisk godt besøkt, det var ikke uvanlig med småknuffing og forsøk på sneaking i køene. Akershus Arbeiderblad, som avisen het før, stilte sine lokaler til gratis disposisjon for soppkontroller gjennom flere år, med kaffeservering attåt. Meget raust av avisen! Soppturene var i "nærmiljøet", Nittedal i samarbeid med Norsk Soppforening, Nittedal kirke, Marikollen i Rælingen, Losby, Bjørkelangen, Skedsmo, Gjerdrum osv.

Et stort handikap var at Nedre Romerike Soppforening ikke hadde noen godkjente soppsakkyndige. Derfor ble det arrangerte fellesturer sammen med Norsk Soppforening og Nyttevekstforeningen, som hadde mange soppsakkyndige, blant annet i Nittedal. Nedre Romerike Soppforening fikk mye hjelp og støtte av disse to foreningene.

Nedre Romerike Soppforening engasjerte Unn Gehrken som soppkontrollør, og hun var med på turer og kontroller i flere år, mot god betaling. (Jeg var student og trengte de pengene, sa hun senere nærmest unnskyldende.) Gjennom hennes innsats har hun gjort seg fortjent for hver eneste krone.

I 1976 gikk Einar Birkelund ut av styret, og, som den fortreffelige taleren han var, inn i politikken i Nittedal.

I 1977 hadde Nedre Romerike Soppforening 62 medlemmer, en fordobling av antallet fra året før.

I 1978 fikk Nedre Romerike Soppforening sine fire første autoriserte soppsakkyndige, Kari Bjerkeseth, Audun Harstad, Paul Suter og Inger-Lise Østmoe. Dette gjorde det enklere å sette i gang kontroller, kurs og turer.

 Romerike soppforening

I 1981 ble det arrangert en sopptur i samarbeid med Hurdal Hagelag, og en soppkontroll i samarbeid med Eidsvold Blad. Dermed var Nedre Romerike Soppforening også presentert på Øvre Romerike. I 1990-årene ble dermed Nedre Romerike Soppforening omdøpt til Romerike Soppforening.

Tsjernobyl-ulykken i 1986 gjorde at man måtte undersøke soppens cesium-innhold. Heldigvis er soppen i vårt distrikt fortsatt spiselig, med god margin.

Romerike Soppforening har i årene 1994 til 1999 mellom 109 og 128 medlemmer.

Romerike Soppforening feiret sitt 25-års jubileum med en festmidddag ved Hurdalsenteret den 25. september 1999.

Lokallag i Norges sopp- og nyttevekstforbund

I 1984 ble foreningen et lokallag av Norges sopp- og nyttevekstforbund og kunne tære fra den kapasiteten og den kompetansen som forbundet har, blant annet kurs og urteturer. Dette ble et fruktbart samarbeide. Foreningen har dog forblitt en selvstendig forening, treffer sine egne avgjørelser og har sin egen økonomi.